Ifølge thailenderen vår er det snøstorm.
Og hun kommer endatil fra et land med tsunamier, men likevel, jeg vil si (inni meg) at det bare sludder hardt.
Men det er kaldt. Inni husene. Inne i leiligheten og inne i skolen.
I hele dag har det vært som om jeg stadig vekk går gjennom spøkelser.
Nå sitter jeg foran radiatoren og håper at den på noe vis er sentrastyrt og blir skrudd litt mer på om det blir litt kaldere. Jeg burde jobbet litt med både det ene og det andre men jeg bare fryser og soser og lurer på om man kan legge seg snart.
Det kan man ikke.
I dag har jeg mistet det fine hvite thailendersamearmbåndet mitt, og nå er det nok snedd bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar