Nordmannen panter flasker

Nå er jeg jo ikke mann da. Men språket er nå engang som det er.
Jeg har derimot pantet flasker. For første gang i Sverige. På vei bort til butikken med flaskeposen tenkte jeg at Enn at jeg ikke har gjort dette før, men bare utsatt og utsatt det? Hva kan gå galt?
Man blir nemlig nervøs av de minste ting, bare fordi man bor i Sverige. Man tror liksom ting skal være så vanskelig av en eller annen grunn. Men egentlig er det er jo nesten bare som å være i Trøndelag, strengt tatt. Og nå hadde jeg jo allerede vært på rekognoseringstur og lokalisert panteautomaten i butikken, så shlæpp aaaav!

I Sverige har de ikke én panteautomat, men tre.
Det oppdager man ikke nødvendigvis med en eneste gang.
Når man putter flasker i feil automat, for eksempel alle de store, verdifulle plastflaskene i glassflaskeautomaten, så kommer ikke de store, forholdsvis verdifulle plastflaskene ut igjen i det lille hullet under automaten, automaten piper heller ikke eller gir noe som helst slags tegn på at noe er galt og at du burde ha puttet de, i et panteperspektiv, forholdsvis verdifulle store plastflaskene i automaten ved siden av. Den gir deg bare rett og slett ingen penger.
Takk for de mange, mange flaskene, her er 90 öre for den ene flasken som tilfeldigvis kom i rett automat.

Jaja.

Man kan vel ikke designe panteautomater for folk som er totale idioter heller.