klasseliklass

Jeg går altså i en klasse. Det er fint. Den er veldig flerkulturell. Jeg bruker denne multikultu---ritalitieten til å bekrefte mine fordommer jeg ikke helt husket at jeg hadde. Og så er det også fint, for da snakker vi engelsk, som svenskene forstår, og ikke norsk (JEG, ok) som de ikke føler seg like trygg på.

En av konklusjonene jeg har dratt er at arbeidskraft er billig i Kina. For når vi er på verkstedet ber kineserene heller andre kinesere komme å holde enn å bruke tvinger og sånt. Som er min tilnærming. Jeg er nesten heller der at jeg venter på at evolusjonen skal gi meg en tredje arm, før jeg ber om hjelp.
Hun kineseren er nok litt lei av å snakke om kinesisk politikk. Veldig lei. Vi vil jo gjerne prate, men hun har jo bodd i Kina hele livet og vet ikke så mye om kinesisk politikk. (vår oppfatning)
Vi har jo aldri vært i Kina og vet ikke så mye om kinesisk politikk. (hennes oppfatning)

Koreaneren er litt lei av å bli holdt ansvarlig for Nord-Koreas politikk, noe ingen egentlig gjør, og vi høylytt tilkjennegir. Hun spiser muffins til frokost og kan ikke koke ris. Det kan ikke thailenderen heller for de har nemlig riskokerer der de kommer fra og driver ikke å søler med kasseroller og vann.
I dag slo jeg thailenderen kjempehardt. Det var ikke meningen, men hun er så liten så det er som å skulle klappe en mygg vennlig på ryggen, det går ikke bra.
I dette tilfellet går det nok bra, hver gang vi har vondt noe sted kommer hun med en eller annen pille hun har vært og hentet på et apotek i Thailand. Penicillin, smertestillinde...hun har det hele.
(yes, yes, but you have to ask someone who works there for it, and they decide!)

Finlandssvensken er litt lei av å bli spurt om hvor hun har lærst svensk så godt. Selv er jeg litt lei av at folk tror jeg er finsk, eller islending. (no!no! Norwegian!) Men det er en annen nordman i klassen, og det er liksom hun som er nordmannen da.

Og så lurer jeg på hva engelskmannen synes om å høre alle snakke engelsk uten å kunne det. Jeg mistenker at han savner språket sitt like mye som vi andre gjør.