familie

Etter sprengningen i sentrum har jeg blitt nedringt av bekymret familie, mailboksen har glødet og den ene etter den andre ringer meg og melder at er så bekymret at.
Nei.
Ikke en lyd har jeg hørt. De regner vel med at jeg hadde ringt hadde jeg blitt sprengt ihjel.
Eller sendt dem et postkort eller noe.

Blir ikke julegaver i år nei.

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Makan! Ikke pakker på de tause.

Godt å høre/se at du er ok.

frk. Figenschou sa...

TAKK

Anonym sa...

Da vi var på Åhléns, nevnte jeg noen ganger at vi kunne komme i avisa om noen prøvde å drepe oss. Jeg meinte ikke at du skulle skaffe en som skulle prøve det.
jones

Hurra!

I går hadde jeg en niåring, i dag har jeg en tiåring. Jeg prøvde å fortelle ham når på dagen han er født, men det har jeg glemt. Det var på ...