Jeg har jo fortalt om at det ikke var så rent her da vi flytta inn, og at vi brukte litt tid på å vaske. Det vi gadd å vaske. De skitne koppene og sånn som bare var satt rett inn i skapet satt vi bare rett opp på loftet. Nå er det forholdsvis rent, men hver gang hodet kommer i en ny vinkel oppdager man at her var det heller ikke så rent. (oppunder kjøkkenbordet for eksempel)
Og sluket er tett. Det har det vært siden vi flyttet inn så hver gang man tar en dusj blir det Lille Dødehavet inne på badet. Og vi har prøvd å utpsyke arbeidsfordelingen av dette saneringsarbeidet over på den andre. Jeg, ved å overse det og ikke engang påpeke at badet alltid har hørt til den hemmelighetsfulle fotografens del av husarbeidsfordelingen, og den hemmelighetsfulle fotografen ved å si at ja, sluket er en skikkelig mannejobb, og håpe (fåfengt, men det tok en stund før han skjønte det) at jeg skal gå på limpinnen og damejobbe nok en mannejobb.
Nå hører jeg stønning og prusting fra under badekaret. Jeg har gitt streng beskjed om at jeg ikke vil ha detaljer.
Jeg innser i mitt veldig stille og tyste at det nok er the Stig som har hovedtyngden av husarbeidet her i huset. Jeg har mannejobben, jeg later meg.
2 kommentarer:
Jeg er mest interessert i å høre hva du gjorde under bordet...
å. Jeg vet ikke. Jeg tror noe hadde ramla ned på gulvet, og så så jeg meg litt rundt når jeg først var der.
Legg inn en kommentar