Ja men da har jeg vært på salg!
Dette er hva jeg har kjøpt: en flaske dusjsåpe.
Og punktumet etter setningen er et punktum. Jeg er ikke så flink å gå på salg, og ikke får man noen hjelpepoeng når man går på salg i nesten slutten av februar. Med mindre man er i størresle xxs eller xxl. Og det er ikke jeg, heldigvis.
Og så har jeg sovet med nakken i vreng så jeg kan nesten ikke bruke den til noe annet enn hodestativ. Hver gang jeg gikk forbi noe fint i dag var det sånn "oi, hva var det den så fi-....nei vettu hva, hvis jeg må snu på hodet nå for å se på den så kan det bare være". Dusjsåpen sto rett fremfor meg, derimot. Ingen problem!
Og så har naboen, velsigne henne, nå satt snoozinga si på tominuttersintervaller. Gi meg styrke sier jeg bare. Fra seks til syv er det med andre ord bare sovemuligheter i to minutter av gangen.
I de to minuttene ligger man bare og lytter og gråter.
Og i dag er det jo lørdag, og hun kom hjem fra byen sånn i firetiden tror jeg. Så hva hun hadde tenkt å klare klokken seks er meg et mysterium, hun sto iallefall ikke opp før i ellevetiden.
Jeg får vel bare rett og slett begynne å stå opp en time tidligere, det er jo stille og rolig på skolen den tiden.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tilbake i de arbeidenes rekker
Som absolutt alle andre som starter på jobb etter ferien har jeg problemer med det tekniske. Ingen av mine tilgjengelige nettverk er tilgjen...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar