i dag er ikke armen så strak lengre

for det var pub i går og selv om jeg gikk hjem i skapelig tid, er jo akkurat det en subjektiv enhet, og særlig subjekiv er den når man har drukket alkohol.
Trøtt i dag.
Når jeg sier at det var pub så kan jeg kanskje også si at vi arrangerer ofte pub på skolen, det var ikke pub i Stockholm, men på de forskjelige kjøkkenene. (Kjøknene?) Det er en fin ting. Fest uten å være fest. Vi hadde altså pub på kjøkkenet. Nå høres det ut som jeg bor på Rauland igjen.

Det var mange folk der, da tjener vi litt penger, og så kommer man i snakk med dem som man ikke går i klasse med, og det er jo bra. Eller, det kan være det i terorien, en i klassen min introduserte meg for en venn, hello! sa jeg, (ikke fordi jeg er så ungdommelig å kul men fordi min venninne er kroat og jeg ikke hadde avdekket nasjonaliteten til nevnte venn,) som så litt foraktelig ned på meg og svarte I'm gay.
Men hva svarte da! Hva er det slags måte å møte folk på! Det får fanden rulle være måte på selvtillitt her! Og også på fri lesning av alternative agendaer i hilsningsvis!
Hvis fremmedfolk viser seg å være sånn, gidder jeg ikke snakke med dem, da holder jeg meg heller til klassen min. Ærlig talt.
Så det gjorde jeg. Også var jeg snill og fulgte en stakkars liten førsteklassing hjem gjennom skogen. Sjøl hadde jeg ikke engang tenkt på at det kunne være skummelt å gå gjennom den midt på natten. Ettersom den er ca ti meter lang. Men jeg hadde jo også tidligere på kvelden fått slått fast at jeg er fryktlig enkel og naiv i hodet mitt.

Nå skal jeg tusle ned på verkstedet. Det ryktes at folk driver og forsyner seg av prosjektet mitt, under dekke av å late som at de ikke skjønner at alle de små bitene med kapp faktisk ikke er såppel. Det har riktignok være såppel, men nå har jeg tatt dem opp av kappkassene og da er de verdifulle komponenter istededet.