demokratitøv og valgavlukker. Sur Figenschou.

Jeg er jo en sånn designer som er litt i overkant opptatt av demokrati. Nå fjaser jeg ikke, dette blir et fjaseløst innlegg, beklager alle medfjasere, kom heller tilbake i morgen, i dag altså: demokrati.
 Det er et ord som jeg synes blir litt for løselig omsatt innenfor designverdnen.
Det har vi jo forsåvidt tradisjon for, masseproduksjon vet dere, er demokrati. At alle har tilgang på de samme sakene er demokratisk. Jeg synes jo ikke det da. Hverken at man har tilgang på de samme sakene eller at det er demokratisk, men nå er dette en tanke fra masseproduksjonens strålende soloppgang, og ikke noe som diskuteres over brille- og vinglass på alle de hundrede designkongressene jeg har vært på, men likevel. Gammelt tankegods.
Og så har vi dette:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4217874.ece
Som får meg til å frese. Eller kaste opp litt?
Jeg husker nemlig når denne designkonkurransen ble lyst ut. Da ble det at valglokalene så forskjellige, og ja, lokale ut, nærmest fremstilt som et demokratisk problem.
I artikkelen jeg linker til blir de gamle og på mange steder nåærende valglokalene framstilt som "estetisk uverdige".
Gi meg styrke.
Skal jeg le eller gråte over at vi i Norge kan gjøre ikke-regulert estetikk til et demokratisk problem? At det at noe er satt sammen på kommunen for å fylle et behov, er uverdig? For det må jo være lekkert! Ellers blir det jo bare så feil altså! Demokrati er lekkert! Demokrati er dezign! Demokrati er overflate!

Jeg elsker at lokaldemokratiet er en slags dugnad, nå stemmer vi folkens, inn der i avlukket Inger og Geir satte opp i går, og ikke noe som kun kan løses ved hjelp av statlig utformede designinnovasjoner,
og la oss nå snakke litt om universell utforming som også er nevnt som en motivasjon for avhjelpingen av denne estetiske uverdigheten:

Universell utfoming er, for den som har glemt det, utforming som gjør at alle kan bruke samme løsning. For eksempel at blinde, lamme, gående og spastiske kan bruke samme toalett, ikke løsningen med et handicaptoalett, for eksempel. At alle kan betjene samme heis, sjøl om man ikke ser og sjøl om man ikke kan gå, og at bestikket for den med dårlig grep ikke ser ut om handicapbestik, men at alt ser likt ut.
I artikkelen pekes det på at denne løsningen tar seg av alle problemene knyttet til dette og at kommunene skal slippe å komme med lemfeldige og dårlige løsninger.
Vel. Nå har jeg jo ikke vært igjennom denne fantastiske dezignen sjøl da, stemte i ulekkert og uverdig avlukke, men skal man dømme ut fra bildene er det bare de i rullestol som omfattes av den universelle designen i denne omgangen. Men jeg dømmer fra billedbevis og kan jo ta feil.
Det som i hovedsak får meg til å reagere er at man fratar kommunene ansvaret for universell utforming.
Visst faen skal man kunne forvente at kommunene tar et ansvar her! De er jo kommunen!
Det er jo ikke Skaidibakte pensjonist- og heraldistforening, det er kommunen! Som har ansvar, lovpålagt sådant, for å bedrive universell utforming overalt hvor de bare kan! Klart de kan! Hvis de må! Og for en bra og tankevekkende start på et sånt kommunalt arbeid er ikke dette, om man nå bor i en kommune som har vært litt slapp på dette og ikke helt fått ut fingern.

Nå holdt jeg på å skrive: jeg har ikke ord. Det har jeg jo åpenbart, men de føles ikke tilstrekkelige. Jeg kjenner at jeg heller vil ha hammer. Og flammekaster.