Helgen var knall. Fine folk og mange kilometer med loppemarked. Bursdag og Landet og en liten, hemmelig hjemme-alene-fest med piker, vin og sang.
Nå er det skole igjen. I dette kurset skal vi skrive en tekst og det er jo kjekt. Jeg liker jo sånt. Sjøl om jeg tar meg selv i å lete etter raske utveier, av en eller annen grunn. ("hm, det står at teksten skal inneholde et klart formulert spørsmål, men ikke at man faktisk skal SVARE på det spørsmålet....")
Det er litt rart for jeg har jo lyst til å både lese og lære og skrive. Og hva hadde jeg tenkt å bruke den der ekstratiden jeg sparer til? Internett? ("hm, det står ingenting om skriftstørrelse....")
Teksten må desverre skrives på engelsk, for vår svenske foreleser/veileder skjønner ikke norsk, sa han. Jeg har visst rett til å skrive på norsk, jeg har en dyslektisker i klassen som finner ut av sånt, men det er jo ikke noe vits å skrive en tekst som veilederen ikke klarer lese. Så da blir det engelsk med tull. Jeg skriver jo ikke engelsk flytende og hver gang jeg lurer på et ord plopper et svenskt ord fram når jeg prøver å skyver bort det norske.
Ja. Kanskje jeg skulle skrive på teksten istedetfor bloggen.
2 kommentarer:
How many roads must a man walk down? og Who`ll stop the rain? er jo klart formulerte spørsmål som veilederen din sikkert ikke har hørt før.
iallefall ikke i denne konteksten.
Legg inn en kommentar