Æ kan blogge litt: På mandag va æ på bankettmiddag med ministra og ambassadøra og det som værre va. "E du minister, da?" spør du kanskje. Det e æ ikke; æ va der for å holde 'takk for maten'-tale. Nu omgås æ jo ikke sånne folk til vanlig, faktisk så trur æ aldri æ har snakka me eller håndhilst på en minister eller en ambassadør. Så æ va litt spent på korsn det her kom til å arte sæ.
Nu kom æ jo helt mutters aleina og hadde ingen æ sku sitte med. Nån bord va reservert til His excellency og nån hadde fargekode (blå va best). Men ganske fort kom det en sjef for et oljeselskap og spurte høflig om han kunne få lov til å invitere mæ til sitt bord (blått). Og da skjønte æ at alt kom til å gå bra.
For man kan sikkert si mye om sånne folk, men dem har en dannelse som æ ikke engang visste at eksisterte uttafor BBC si kostymedramaavdeling. Så alle va oppmerksom og hyggelig og passa godt på at æ hadde det fint under hele middagen. Og når det nærma sæ at æ sku si takk for matn (som æ hadde virkelig grua mæ til lenge), så skjønte æ at uansett ka æ sir så kommer alle til å flire på dem riktige plassan og klappe etterpå, for dem e så høflig og orntlig og danna. Og det gjor dem; flirte og klappa. Så hvis man e litt trist og lei en dag og treng litt omsorg og oppmuntring, så anbefale æ bankettmiddag.
9 kommentarer:
Å jeg veit ikke jeg, synes å ha sett noen bloggere som klarer å skrive ganske mye om hvitmaling...
øh, ja. men dette er jo ikke en sånn (populær) blogg.
Æ kan blogge litt:
På mandag va æ på bankettmiddag med ministra og ambassadøra og det som værre va. "E du minister, da?" spør du kanskje. Det e æ ikke; æ va der for å holde 'takk for maten'-tale. Nu omgås æ jo ikke sånne folk til vanlig, faktisk så trur æ aldri æ har snakka me eller håndhilst på en minister eller en ambassadør. Så æ va litt spent på korsn det her kom til å arte sæ.
Nu kom æ jo helt mutters aleina og hadde ingen æ sku sitte med. Nån bord va reservert til His excellency og nån hadde fargekode (blå va best). Men ganske fort kom det en sjef for et oljeselskap og spurte høflig om han kunne få lov til å invitere mæ til sitt bord (blått). Og da skjønte æ at alt kom til å gå bra.
For man kan sikkert si mye om sånne folk, men dem har en dannelse som æ ikke engang visste at eksisterte uttafor BBC si kostymedramaavdeling. Så alle va oppmerksom og hyggelig og passa godt på at æ hadde det fint under hele middagen. Og når det nærma sæ at æ sku si takk for matn (som æ hadde virkelig grua mæ til lenge), så skjønte æ at uansett ka æ sir så kommer alle til å flire på dem riktige plassan og klappe etterpå, for dem e så høflig og orntlig og danna.
Og det gjor dem; flirte og klappa.
Så hvis man e litt trist og lei en dag og treng litt omsorg og oppmuntring, så anbefale æ bankettmiddag.
wow. æ vet ikke om en bankettmiddag e innafor rekkevidde. æ e jo ikke verdens beste forsker eller nåkka. Men takk for tipset.
veldig artig at du har delt det opp i tre dela, forresten. da ser det ut som om æ har fådd masse kommentara.
Ho anonym kan jo det te en vane å gjesteblogge i kommentarfeltet ditt!
Ps; æ e en anna anonym nording å æ har ikke vært på bankettmiddag.
æ e ikke særlig anonym å æ har heller ikke vært på bankettmiddag. æ har derimot vært på ikea.
Legg inn en kommentar