ja for nå skriver jeg testamente.
Hah. Ikke fordi jeg tror jeg kommer til å ta min død av å aldri få dra på ferie eller kjøpe skittentøyskurv, men fordi jeg jo kommer til å ta min død av noe, før eller siden.
Man tror det kommer til å hende når man er godt oppe i hundreårene, men det kan like gjerne være om to minutter.
Jeg håper ikke det er om to minutter for jeg kommer ikke til å ha rukket å gjøre ferdig testamentet til da.
Men the Stig og the Fig er jo samboere uten gjensidig arverett, etter loven. Og om jeg dør om to minutter vil jeg ha sikret meg at han er den som arver alle pinnene mine. Pluss-pluss. Eller ikke om to minutter da, for det rekker jeg jo som sagt ikke. Men endel ting får man være påpasselige med å ordne klarhet i selv, når man ikke er statsvigslet av hverken prest eller rådmann. Eller humanetiker eller hvem det nå er som bedriver sånt.
Og det er jo et papir og papirer er formaliteter men man må jo tenke litt på Døøøden også når man først begynner å befatte seg med slike papirer, og om det er andre veien, at the Stig dør, da dør vel the Fig også. Som en blomst uten vann. Jeg kan ikke se for meg noe annet. Og det kan man jo bli litt trist av, eller så kan man bli kjempeglad over at det overhodet ikke er noen som er død og at klokken er to og alt er vel.
7 kommentarer:
Faktisk er det sånn at hvis en er gift og ene parten dør og en ikke har felles barn, har en som ektefelle bare krav på halve boet. Resten er det svigerfamilien som får. Testament er ergo lurt uansett. Særlig hvis en eier bolig sammen...
nå gjelder det bare å få innkalt to vitner samtidig. det er ikke det første jeg har lyst å belemre de nye naboene med.
et perfekt tilfelle for en parmiddag!
The Stig and the Fig! Det er jo bare så bra. kanskje du en dag blir Mrs. Stigenschou!
Men jeg skulle ønske at far hadde skrevet hva han ville før han la på. Alt ble så komplisert.
Det var ikke meningen å rufse til den fine posten din med en teit kommentar.
Næh. Det gjør du aldri. Ikke bekumre.
I mitt tilfelle er det jo hverken gård eller odel eller sorgknust hund med i bildet, eller etterkommere da for den del, men det er greit å få orden på det.
e det en idè og be nån av gamlingan i tvättstugan til å være vitna? kan jo bli litt bonding der... med forsiktig ymting om tvättregler og døden... eller kanskje ikke det siste?
æ får prøve å sirkle dem inn....
Legg inn en kommentar