Jeg har feiret søttendemai med Norsk-Finsk Forening! Ikke de som arrangerer isfiskekonkurranser på Sandnesvannet, men de som arrangerer 17.mai i Helsinki. Det var veldig stas. Og det er faktisk aller første gang jeg har gått i tog uten å ha en oppgave. Ellers har jeg jo enten spilt tuba eller gått i tredje klasse på barneskolen.
Vi var sikkert 200 stykker som møttes på Seurisaari for å gå bak politiets musikkorps. De kunne masse norske marsjer, iallefall tre, deriblant gammel jegermarsj. Det er ikke alle i Den Norske foreningen i Finland som er like norske da, så det var litt så Hjip Hjip Horra! men selv har jeg aldri følt meg så norsk og er strålende fornøyd.
Det tar på å kjenne nasjonalfølelsen bruse, så da jeg kom hjem måtte jeg ta meg en liten kåbbeierstrekk.
Hvilken kåbbåier sover i TRE timer? Voi og voi. Jeg ble litt forvirret da jeg våknet.
Men her er sytten grader og sol, så jeg satte opp døra litt mens jeg puslet med noe eftermiddagsmat. Så syntes jeg liksom jeg hørte noen som ropte Hopp hopp! Hopp hopp!
På trappa sto en molefunken utseende dame og snakket til meg på finsk. Beklager, snakker ikke finsk, sa jeg.
"I'm doing a survey, and I'm looking for someone who speaks Finnis, but you are alle foreigners" sa hun og gikk igjen. Stakkars damen. Jeg synes det var ganske dårlig gjort av den som har lurt henne ut hit, for å lete etter finner i HOAShyblene i Siltamäki, for her bor jo bare dumme utlendinger som ikke vet å finne seg noe i bedre strøk.
Gratulerer til alle dere andre, ikke at det er noe å gratulere med, å være norsk er joikke akkurat vi har oppnådd etter personlig målrettethet og blodslit, men gratulerer likevel.
Hyra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar