Alt er vel. Hovedproblemet mitt er fortsatt at jeg blir så jævlig irritert på meg selv når jeg tenker på engelsk, og det gjør jeg jo hele tiden. Jeg vil bare ha det stille. I tillegg har jeg begynnt å tenke på engelsk med slovensk aksang, unnskyld jeg mente jo aksent, fordi jeg er mye sammens med en slovensk jente og hun er så utrykksfull. Det verste er kanskje at jeg har begynnt å snakke sånn også, til nordmenn også, jeg har fått helt krøll i språkene mine. Men kommer det en amerikaner inn i rommet, slår jeg over til britiskengelsk, og alle lurer på hvem jeg egentlig apes med.
Jeg traff forresten min forhendværende lærer i dag på en åpning, altså han som var lærer for den klassen jeg sluttet i. Han var full og hadde lyst å fortelle meg hvor dum jeg var som hadde sluttet.
Men den var egentlig ganske enkel: Folk som synes jeg er dum når jeg egentlig har gjort noe lurt, er dumme, og jeg bryr meg jo ikke om hva dumme folk synes om meg.
Og så har jeg det så fint på verkstedet nå. Jeg er fri for skit fra fjæra å støpe, desverre, men jeg driver med litt finsk skog, det er og ok. Jeg har støpt endel i bronse, det er også fint på en måte, men når jeg har holdt på med bronse en liten stund, får jeg røde sår i håndflatene og hendene mine hovner opp og blir stive. Jeg lurer på om det kan være noe som tyder på at jeg ikke tåler bronse så godt.
Men aluminiumen jeg støpte i går ble kjempefin. Den ble feil, så alt t
nei nå skal jeg forklare hvordan jeg støper ellers blir det bare rart.
Den måten jeg støper på nå, går ut på at jeg finner noe som er brennbart. Finsk skog funker bra, men voks, eller sukkertøy, eller plast, eller brød, alt funker. Bare det brenner. Jeg fetser disse utvalgte tingene, til et slags lite vokstre. Jeg har laget en stamme av voks, og så fester jeg de tingene jeg vil lage til små voksgreiner som jeg fester til stammen. Med en slags svipenn. Det er litt kronglete, men helt supert om man som meg elsker pirkarbeid. Så setter jeg dette treet i en form og heller gips over. Når jeg så snur hele greia opp ned og setter denne i ovnen, brenner både vokstreet og de tingene jeg skal støpe bort. Der treet har vært blir det kanaler som metallet kan renne i, og der tingene har vært blir det perfekte avtrykk.
Så smelter jeg metallet med en slags flammekaster i en slags skål i et slags lite hus på størrelse med en slags skoeske. Og heller oppi.
I dag hadde ikke den finske skogen brent helt bort, så man kunne skimte en slags forkullet kjerne inni et aluminiumsskal. Det var helt supert. Jeg hadde en aluminiumskvist med trekjerne.
Den skrivefeilen jeg gjør oftest er å skrive jo ikke i ett ord, altså joikke. Er det fordi jeg er same?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar