Rutinene minene

Jeg starter på verkstedet litt sånn før ni. Skal jeg støpe i gipsformer skrur jeg på ovnen med en gang jeg kommer, og gjør klar formene. Jeg liker best å gjøre veldig mange ting på en gang. Altså å ha flere prosjekter gående samtidig. Dessuten må jeg skifte etter solen- verkstedet har store glassvinduer og det blir varmt som i et drivhus om man blir sittende i solsteken. Men jeg kan sitte på plassen min sånn frem til halv elleve, og file og sage og pusle litt. Etter det blir det for varmt og jeg må enten ta en lang kaffepause, eller gå inn i den andre delen av verkstedet, der vi støper og hamrer og driver med bråketing. I dag gjorde jeg klar noen sandformer til støping mandagen, jeg kan ikke smelte metall alene, for det første må noen helle og noen drive med flammekasteren, altså må man uansett være to, og for det andre er all gass og sånne spennende saker låst inne når verksmesteren ikke er der. Ellers kan man jo sette sandformen rett før man støper.
Men i dag slåss jeg litt med sandformene, krabbeklør er vanskelige greier. Samtidig passa jeg på en kjele med varm syre som jeg hadde alle kobbergreiene mine oppi. Jeg er ikke så fornøyd med de greiene jeg har støpt i kobber, kobber krymper litt, og så er det steinhardt og brekker og gipsen sitter fast og nei og nei. Jeg og aluminium er tilbake sammmens på banen.
Da jeg var ferdig med dette var solen flyttet seg såpass at jeg kunne sitte der vi lager vokstrærne som vi fester ting i når man skal støpe i gips. Etter at man har fylt formen med voks og brennbare gjennstander med gips, setter man den i ovnen så alt untatt gipsen brenner bort.
Da jeg holdt på med dette kom det en amerikaner med norske røtter fra Orknøyene og tok bilder av meg, dette er ikke rutine.
Så gikk jeg og filte litt igjen, desuten driver jeg mye for tiden og flytter rundt på de tingene jeg allerede har støpt, både for at det skal se mindre rotete ut, og også for å sjekke om det er et tog i enden av tunnellen.
På dette tidspunktet kom det en eplekjekk en innom og satte i gang og holdt på å sette fyr på voksen og skulle måle opp gips på øyemål og kunne ikke med boret og greier og jeg ble nødt å gripe inn.
Om dette hadde vært en gipsstøpedag, hadde det vært på tide å ta gipsformene ut av ovnen og smelta litt alumium og sett hva det hadde blitt denne gangen. Det blir ofte bobler i gipsen, selv om den kokes i vakuummaskin og alt, og boblene setter seg selvfølgelig der man minst vil ha dem, det skulle da bare mangle.
Nå begynner kanskje klokka å bikke over fire, da er det veldig viktig å passe på å gå på do.
Halv fem prikk sier nemlig låsen i døra schhhlupp! og om man går ut fra verkstedet etter det kommer man seg ikke inn igjen.
Og klokken ca seks er jeg sulten, og pakker sammen og drar hjem. Jeg kunne jo spist i Kipsari, men det var det med låsen da....fanes.
Når jeg kommer frem til busstoppen min, ser jeg rompa på 70tbussen. Hver eneste jævla gang. Jeg aner ikke når bussen går engang, jeg bare forlater skolen når jeg er ferdigpakket, men den går før jeg kommer, uansett. Heldigvis er det sjelden mer en 20 minutter mellom hver.
I dag fikk bussen en slags motorstopp i krysset inn til feltet der jeg bor. Eller det er ikke motorstopp, den stopper på rødt lys, og når det blir grønt, virker liksom ikke gassen. Det sier ørn ørn foran og fputt fputt fputt bak. Det litt pussige er at akkurat det samme skjedde med akkurat samme buss i akkurat samme kryss da jeg skulle hjem i overigår.