Stakkars, STAKKARS, Siljefig.

Man blir jævlig trøtt av å begynne dagen med å stå en og en halv time i døråpningen til sitt eget rom og se inn på vepsene som farer rundt der inne.
Først var det jo bare en, men da jeg nesten hadde fått den ut, kom det istedet inn en til.
Når man har to veps på rommet, vet man aldri hvor man har den andre, så det ble rett og slett uoverkommelig.
Heldigvis sto Jonna opp i syvtiden, etter å ha snoozet FIRE ubarmhjertige ganger.
Jeg syntes liksom ikke jeg kunne spørre om hjelp med en gang heller, selv om hun sikkert lurte litt på hvorfor jeg sto der jeg sto. Men da hun hadde dusjet, spurte jeg litt sånn forsøksvis nonsjalang om hun kunne hjelpe meg litt.
Hun bare gikk rett inn og feide dem opp i et glass. "Oh, these are a little dizzy" sa hun. Jeg tror heller de var utslitte, de hadde jo rast rund siden 05.36.
"I don't understand why you don't have a net in front of your window" sa hun også, enkelt og greit.
Men det har jeg nå! De selger ikke myggnetting i metervare til utlendinger i Helsinki, det vil si, jeg ga opp søket, jeg var og er dautrøtt. Så jeg har revet opp den ene gardinen min, og teipet fast og rundt og over, så nå trenger jeg aldri mer å lukke vinduet!
Og det er jo deilig nå som det er 26 varmegrader.

Nå skal jeg sove litt, med vinduet åpent.

Helvetes helvetes vepsen.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...