ÅÅ PFYYY! Å pføØØYYY!!

Jeg har jo en veldig snill kjærest. Så da jeg trengte fler krabber til aluminiumsprosjektet mitt, sendte han meg fler.
Så jeg kan jo ikke klage. På at han verken hadde kokt dem eller pilla dem før han sendte dem fra Inari til Helsinki.
Jeg hadde halvveis venta å bli arrestert på postkontoret. Jeg sniffa litt sånn forsiktig og umerkelig rundt da jeg kom for å hente pakken, men heldigvis pulserte det ingen reketrålerodør i lokalet. Og pakken i seg selv var nesten helt luktfri, han hadde pakket godt.
Jeg gikk hjem og heiv den rett i frysen. For om jeg skal bruke dem på verkstedet MÅ de jo renskes....

Nå har jeg tatt dem opp. Å fy åfan å fy å fan å fy å fy å fy.
For å være ærlig så vurderte jeg først å bare kaste hele greia. Enda de var sendt fra Inari og alt. Det så så ille ut og jeg kunne ikke helt overskue det. Det er jo heller ikke så lett å pille rå krabbeklør. Iallefall ikke når de er full av halvflytende, svart, krabbekjøtt.
Et alternativ ville vel vært å bare slenge skankene på kok, men jeg bor tross alt i kollektiv. Jeg tror ikke råtne krabber lukter så godt når du koker dem.
Så da var det bare å la vennet renne og sette i gang med kniven. Men egentlig er det bare handmakt og negler som gjelder. Og det var skikkelig skikkelig skikkelig ekkelt.
Etterpå kokte jeg dem litt. Jeg tror egentlig kokt råtten krabbe er bedre en rå råtten krabbe...litt mindre bakterier iallefall.
Så får vi se hva verksmesteren sier i morgen, det er jo ikke sikkert han vil ha støpesanden sin full av krabbesø.

Jeg passer på ikke ta meg til ansiktet for da tror jeg at jeg blir matforgiftet.




Jepp, så det har jeg gjort i dag.