I går var det morsdag her i Finnelandet. Det tar de på alvor. Jeg var ikke så ûberfroh over det i går, ettersom kjøleskapet mitt sjelden er velfylt og iallefall ikke når jeg har vært en uke på en øde øy. Heldigvis finnes det plenti av søndagåpne butikker, tenkte jeg, og hoppet på bussen, men den gang ei sa Tordenskiold, for her var det morsdag på alle bauger og kanter. Så noe særlig med mat ble det ikke, men det hjalp på å se alle de svære slampene på 15-16 år som velta rundt i skoger og grøftekanter og plukket blomster til mamma.

Nå har det akurat regnet, og det er vår. Det er ingenting som lukter så godt som når det akkurat har regnet om våren. Jeg har stått med nesa klemt ut gjennom vinduet (siden det ikke kan åpnes) og snust på været.
Men av en eller annen grunn blir man lei av å stå sånn å klemme seg mot vinduskarmen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Det slutter jo ikke å lukte godt. Jeg blir litt sur på meg selv som ikke bare blir hengende i vinduet. Jeg tror kanskje at om det hadde luktet godt BÅDE når man puster inn og når man puster ut, kanskje da hadde jeg blitt stående. Men jeg synes jo det er å forlange litt mye. Ja, det kan jo selvfølgelig også være at jeg blir lei av å stå med kinnbena klemt inn mellom to stykker karm, og dermed med brillene trøkt inn mot øynene, men likevel. Hvorfor blir jeg ikke bare stående å snuse? Hvorfor blir man lei av sånt?

Finner jeg på et problem nå?