I morrest ringte telefonen og vekket meg. Jeg fikk pulshals med en gang, ettersom skolen ringer om sensorene vil snakke mer med deg, noe som, etter all sannsynlighet, er et dårlig tegn, men likevel betyr det ikke at du er trygg om de ikke ringer.
Uansett, det var en dame som ringte fra Notodden og lurte på om jeg kunne teksten på Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, siden jeg hadde nevnt den i bloggen min.
Teksten har jeg desverre glemt, men det mest overraskende var likevel at hun fikk tak i meg, ettersom jeg jo ikke heter figenschou til etternavn og heller ikke står i telefonkatalogen. Og jeg glemte å spørre.
Jeg har forsøkt å finne mitt eget telefonnr på nettet, men ettersom det jo ikke står oppført på meg finner jeg det ikke.
For en detektiv!
Nå har jeg sittet i parken med bok og bolle og rart eksotisk rundstykke og slappet, helt til det kom en veps kl ti over tre.
7 kommentarer:
enn den der kjenner du min skatt olava, kan du den? eller her en dag i mai?
jajaja,bare ring.
kanskje ho bare har ringt den første på lista. en gang æ sku ha tak i nån som het pedersen på jakobsnes gjor æ det. og den første på lista va bestefarn.
men æ står ikke engang på lista, å modern står nu iallefall ikke først.
Dessuten e alle på jakobsnes i slekt med alle.
det her vet æ alt om, ho hadde funnet ho anne, og ho anne skrev medlig til mæ og spurte etter nummeret ditt. og æ gav det til ho anne og ho anne gav det videre til ho dama og så ringte ho dama til dæ.
og ho anne hete anne! smarte kajsa!
Håhåhå!
for en detektiv sir æ!
og for en smarting ho kajsa!
Legg inn en kommentar