ekteskap

Jeg er ingen politisk blogger. Jeg er en egoblogger med litt for mange skrivefeil, der flesteparten skyldes slurv og hastverk istenfor ukunne.
Det betyr ikke at jeg aldri står og brøler til radioen, når de sender debattprogramer, jeg står med knyttede never og svikt i knærne og roper helt til noen av den jeg bor med sier "så skru av".

Men i dag hørte jeg et program der Nina Karin Monsen, filosofen, kom til orde.
Og her står jeg og skal til å bryte min selvpålagte politikksensur.
Men selv om jeg nettopp har hørt programmet, er det plent umulig for meg å sitere damen.
Fordi hver gang jeg skal til å skrive ned noen hun har sagt, for å kunne rope litt skriftlig her, istedetfor at naboen skal tro vi har huskrangling på gang, så tenker jeg "nei det kan hun jo virkelig ikke ha sagt. Jeg må huske feil".
Hun protesterer mot at hennes eget ekteskap nå blir likestilt med homofiles ekteskap uten at hun er blitt hørt i denne saken. Hun kritiser statssekretæren, hennes motdebattant, hvis regjering har gått inn for denne saken, for å være inhabil fordi han er homofil.
Her har vi en lov som likestiller homofile og heterofile, men det er den homofile som er inhabil, ikke den heterofile.
Hun kommer med påstander om de homofiles barn, hun skingrer seg gjennom lange enetaler, og jeg klarer altså ikke å motsi henne på noe fordi jeg ikke kan tro det jeg nettopp har hørt.
Men jeg husker at jeg sto med knyttede never og svikt i knærne og brølte.

Problemet mitt er, eller, nei, det jeg ikke forstår er dette:
Javel, vi har endret noen detaljer ved en av våre samfunsstrukturer, det gjelder ekteskapet. Vi likestiller kjærligheten mellom Per og Per med den mellom Per og Nina.
Dette er en liten endring, strukturelt.
For det er det det er, en liten strukturell endring.
Hva ved dette er det som er så truende? Jeg spør ikke retorisk her, jeg prøver å få øye på det. Samfunnet vårt har gjort seg ganske uavhengig av sterke familiestrukturer, å rokke ved familiestrukturene, sånn som jeg ser det, truer ikke samfunsstrukturen.
Hadde vi vært et annet type samfunn der strukturen og dagliglivet samt ressursutnyttelsen i større grad var avhengig av sterke familiebånd, kunne jeg sett hvor skingringen i stemmen til filosofen kom fra.
Men nå gjør jeg det ikke.

Og er det ekteskapsstrukturens oppløsning som er det farlige? Er samboerskap like farlig for filosofen som homofil sandpåstrøing av kjærligheten?
Det kan da ikke true Nina Karin Monsen at Per elsker Per, jeg kan ikke tro det, derfor leter jeg etter det som ligger bak.
Det som må ligge bak.
Det menneskelige og det samfunnstjenelige i hennes protester.



Sukk. Ikke mer radio på en uke på meg.