Nå har musikkllivet mitt vært enda rikere, jeg har både spilt i grotter og tårn.
Grotten var kald og våt og klangløs, og enda var vi alle fornøyde. Jeg hadde både boblebukse og nesnalabber og stillongs og votter og to ullskjerf, men vottene havnet på andre siden av bandet og var utenfor rekkevidde under konserten. Publikum delte på ulltepper.
De var nok kaldere enn meg, men jeg ble litt ulykkelig da jeg jo skulle på byen etterpå og plutselig innså at jeg skulle på byen i nesnalabber og ullstillongs. Jeg ble likevel sjekket opp av en fremmedkar. Mannen ble litt lei seg da, fordi han var blitt sjekket opp av samme kar og når jeg ble sjekket opp to sekunder senere var det liksom ikke så stas mer.
Og dagen etterpå, som er i dag, spilte jeg i kirketårnet, det skulle være sekkepipe, men så hadde jeg fløyta med meg og da ble det den for den har lettere for å finne mikrofonen.
Man blir litt skjelven når man skal spille for absolutt hele Kirkenes på et instrument man ikke egentlig har øvd på på en stund, men det hjelper selvsagt betraktelig å ikke se publikum.
Det var fint å stå der oppe i kirketårnet, spille litt selv og så høre litt på det andre som også skulle spille.
Luftig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar