Jeg klarte å vente helt til halv åtte i morrest før jeg vekte hanhvisnavneimånevsn og tvang ham til å åpne pakkene. (Det vil si, jeg prøvde meg også klokken ett, men han nektet å tro på at det var morgen "for det føltes som om han nettopp hadde sovnet og dessuten var det mørkt ute".)
Halv åtte var vi for trøtte til å få gavebåndet av pakkene, kanskje litt fordi jeg hadde glemt at jeg hadde tapet det fast fordi det bare skled av, men nærmere åtte halv ni begynte oppakningen og den fantastiske støteren i hel eik jeg hadde laget til morteren ble behørig beundret. Og så behørig beundret litt til. Og så litt til men så syntes han det var nok. Og så litt til, men SÅ måtte det være nok.
Jeg synes den ble ganske fin selv.
edit: på utallige oppfordringer:
toveisstøteren, en rund ende til frø og en flat til...det man bruker flater til. Hvitløk?
:
og alt som mangler på at den er en solid kloss, har jeg mer eller mindre innhalert.
5 kommentarer:
Gratulerer, gratulerer! Få se bilde av støtepinnen, da vel!
Kjempefin! Ikke rart at den ble dypt beundret. Har du inhalert pussestøvet? Jeg mener å ha lest her inne en gang at du tar verneutstyr på det dypeste alvor!
ja, men...ja. Men jeg har ingen støvmaske som er liten nok. Akkurat nå. Og det er ubehandlet eik. Nå leste jeg riktignok at å inhalere trestøv kan være kreftfremkallende i det lange løp, men dette var et kort løp.
The Stig er tøff i den hvite hjelmen sin.
Imponerende arbeid!
Legg inn en kommentar