Bær!

Jeg har vært og plukket bær og er et litt bedre menneske.
Puhh!
Blåbær riktignok, men det gjelds det også.

Da jeg var liten var jeg så fascinert av sånne bærplukkere, som alle hadde men ingen brukte. Det går kanskje fortere å plukke med dem, men du blir jo stående og renske bær i ukesvis etterpå.
Da er det tross alt hyggeligere å være ute. Til tross for myggen.

Jeg sendte mamma en sms da jeg kom ned, om hun villa ha bæra. Stakkars mamma får jo nesten aldri bær av meg og selv trenger jeg den strengt tatt ikke, ettersom jeg legger ut på tur om to dager.
Mamma ville kjempegjerne ha bæra, og det er jo stas, men jeg rakk ikke å renske den før hun sto på døra.
Mamma plukker så rent. Når hun har plukket blåbær, kan hun bare riste et par ganger på bøtta, plukke ut et lite blåbærlyngblad, og så kunne bæra vært servert i kantina til Mattilsynet.
Når jeg plukker, må jeg fram med rist og fat og plukke ut lyng og strå og umodne bær og mygg og maur og kongler og et par biter skrapmetall fra krigen.


Så det får jeg nok høre. Men jeg har sjelefred.

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Det evige spørsmålet, plukke seint og slippe den kjedelige rensinga etterpå eller røske til seg bær og lyng og angre fordi det ble så mye jobb med rensinga....Min løsning har vært å ikke dra på bærtur.

frk. Figenschou sa...

neineinei, det går jo ikke!

SURRESILJE sa...

Jeg sendte mannen på bærtur og han renska etterpå og gitt. Det var en ganske god løsning for alle involverte!

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...