Nå har jeg nesten rosablogget i tre dager til endes men bevares så eksistensiell jeg egentlig har vært.
Hvor ble det av sommeren? Hvordan klarte jeg å kaste bort en hel sommer? Jeg har knappest vært på elva, knappest vært på hytta, knappest sett familien, ikke plukket bær, knappest fisket, ikke vært i Nætamø, knappest truffet venner, knappest vært på puben, knappest drukket hvitvin på verandaen, så hva har jeg egentlig gjort?
Spørres det. Stadig.
Så kommer jeg på at jo, først var jeg jo syk i fire uker. Det knapper jo litt inn på stasen. Og så dro jeg jo til Stockholm for å lete etter leilighet og det tok jo sin tid og selv om jeg etter den turen begynte å glede meg til å flytte dit, var det ikke akkurat en kosetur. Så var det Landskappleik, det var stas, og så var det 60årsdagen til svigermor, og det var også stas og med tilhørende hytte- og badeliv, men jeg ble jo forsåvidt syk da og, og så var det hjem. Deretter fulgte to uker jeg ikke helt kan gjøre rede for, men jeg var både på Pasvikelva, fisket og på hytta, (og fisket der og), så det er vel der det som er, gikk fra ingen til knappest.
Så var det Markomeannu, som var stas, men da ble jeg forsåvidt også syk, og nå er det nå, og tilløp til eksistensiell angst.
Jeg tror det er fordi jeg ikke plukker bær. At det blir eksistens i pluss og minus av den grunn.
Og hvorfor skulle jeg plukke bær, jeg skal jo ikke bo her og jeg vet ikke engang om det er fryser der jeg skal bo og det er en millard ting som må gjøres og det ville strengt tatt vært idiotisk og/å lagt avgårde på bærtur nå, men, ååå, MEN. Man må jo plukke bær! Hva er man slags menneske om man ikke plukker bær nå på høsten!
Ikke noe mennesketype jeg vil være iallefall.
Og fisk i frysen ville jo vært fint! For ikke å snakke om hvilken mening det er i å være inne og styre istedet for å være ute!
Man kommer litt ut av virkeligheten når man forholder seg til et sted som om det er hjemme uten å ha noe sted å bo der. Kanskje jeg rett og slett må finne meg en annen måte å forholde meg til Kirkenes på. Enten eller.
2 kommentarer:
Eg har nok ikkje så "djupe" grunnar for å lukka bær, men eg likar det rett og slett!
I desse dagar er det ei lita mulktemyr (som til no bere har vore mi). Der går eg annakvar dag og hentar dessert. Blåbæra er i hus, sameleis rips, solbær og bringebær. Mengden er i grunnen underordna, så det er ingen katastrofe om det ikkje er så mykje eit år. Kjekt å lesa at også andre plukkar bær. Håpar du får deg ein bærtur før du reiser til Stockholm! Helsing Cilla.
DEt virker som om det kanskje kan bli en tur på elva. Og så sniker jeg meg ut til en hemmelig plass jeg har når det bare letner. Blåbær til noens fryser.
Legg inn en kommentar