og så litt om prosjektet

Prosjektet ja. Vi skulle altså lage kunst til festival, vi tre som jobber sammen. Jeg tror, eller, vet, at vi ser på prosjektet fra litt forskjellig vinkel. Vi endte altså opp med denne ideen om å bygge badstue, og det er på ingen måte noe gradert hemmelighet at gruppemedlem Figenschou syntes og synes at det å bygge badstu som kunst i nord, når det nå er gjort så mange ganger, er en kjempeklisjé og nesten litt pinlig. Men tiden var knapp, og det er tross alt i enkelte sammenhenger bedre med en dårlig idé med mulighet for mange gode aspekter enn ingen idé overhodet.
Og det er mange fine ting ved prosjektet om man velger å se på sluttresultat:badstu som mer av en tilfeldighet enn egentlig sluttresultat.

Vi hang altså opp plakater og satte inn annonser og ba om å få kjøpe et gammelt lite bygg fra bygda. Hvasomhelst. Og vi fikk til foræring en gammel garasje som en nå avdød kulturpersonlighet, samisk språkpioner og skolelærer fra bygda hadde bygget. Garasjen ble frakta opp på museumstunet der festivalen skulle foregå, og vi satt i gang med konverteringen.

Jeg liker at vi dro en garasje, uten spesielle samiske kjennetegn, men likevel samisk all den tid den var bygget av en same, opp på et museumstun som på sitt vis er en konservering av historie, og dermed brøt den konserveringen som er gjort der oppe.
Jeg liker at vi benytter oss av noe som gjøres i Sápmi hele tiden, nemlig det å fikse selv, å selv bygge det man selv trenger av tilgjengelige ressurser (gammel garasje samt alt som fløt av kapp på festivalområdet etter to uker med dugnad) og å selv avgjøre akkurat hva det er som trengs og hvordan resultatet ser ut, bare det fungerer. Alt er estetikk, på sitt vis.
Og når man har bygget noe selv, eller har såpass oversikt over det som bygges fordi man selv er et hendig menneske, er det lett å reparere en gammel garasje om til en badstu. Dynamisk reperasjon. Det er vanskelig å få til med en mikrobølgeovn for eksempel. Vi har mange ting i Sápmi, både av skikker og objekter, som er mer verdt enn hva det virker som ved første øyekast.

Og så er Markomeanu en fantasisk festival med akkurat riktig samisk fokus, og jeg føler at prosjektet passet fint inn i det.





over: henta opp på tunet, glissen og gammel. Jon Nyheim sin gamle garasje.
under: begynt å legge gulv samt rive bekledning og løsne takplater


over: taket må heves sånn at vi får inn badstubenker man kan sitte på uten å få kink i nakken. Vindu må kles igjen.
under: platting foran badsturommet til omkledning. Noen ganger ble det sent og noen ganger pissregna det




over: ferdig resultat m journalist fra sameradioen
under: ferdig inni, tjuvlånt bilde fra sameradioen