Avgårde

Da har vi lagt i vei. Første natta sov vi i Sevetti, som er en opplevelse for meg, siden det bare er en halvannen time hjemmefra og dremed ikke noe sted å overnatte, for da kjører vi heller hjem.
Det er fint å bli bedre kjent med nærområdet sitt.
Vi tok inn på campingplass nr 2, der vertinnen viste seg å være ikke litt pussa, men peise maurings. Vi klarte å få diskutert oss til en hytta og badtstua fra klokken ni. Da vi hadde betalt for herlighetene med kort, insisterte hun på at vi skulle ha fem euro i vekslepenger. Der ble det mye forvirring, men vi kom oss ut av resepsjonen uten både vekslepenger og noe særlig tro på at badstua kom til å være varm.

Det var den ikke heller, men det var fordi forrige gjeng hadde elta døra til badstua åpen, så den var fyrt, men holdt knappe førti grader. Det er nok min mest mismodige badstuopplevelse noen gang. Vi holdt imidlertid humøret oppe ved hjelp av pur viljestyrke.

Etterpå bestemte vi oss for å gå en tur til den berømtberyktede Sevettin Baari.
Dit fikk vi følge av den største reinen Joar noen gang hadde sett.
Og den var stor. Reinbukker på denne tida kan være litt skumle, så vi var litt usikker på opplegget og prøvde å stikke, men den skulle absolutt være sammens med oss. Noe som sannsynligvis hadde noe med den lille oransje campinghunden å gjøre. Reinen prøvde å jage den bort, men den ga seg ikke så reinen holdt seg nok til oss for å slippe unna hunden. Tror vi. Den gikk iallefall mellom oss helt til baren, og da den viste seg å være stengt, fulgte den oss hjem igjen. Det var litt som å ha fått seg hund.
(en veldig stor en.)


I dag er vi i Inari, får se hvor langt vi kommer. Vi klarte å glemme reinen igjen i Sevettijärvi, men gidder ikke snu, vi drar videre.