se min kjole

I går var jeg og betraktet Solemiapia som kokte over på Scene 2. Flinkeste ungen!
Jeg hadde selvsagt pyntet meg og fikk et Oppsøkende Kompliment for kjolen min. Da blir man jo fryktelig glad.
Jeg lot muligens dette komplimentet, med påfølgene mail ("hvilket merke?"), gå litt til hodet på meg:

I natt drømte jeg at jeg var med i et TV-program der han botoxhomsen...tom-thomas? jan thomas?...var programleder. Vi skulle sy klær, litt sånn Runwayaktig, og når de andre hadde valgt modeller til sine klær var det ingen igjen til meg. Jeg fikk låne en katalog av Jan Thomas, men nesten alle sidene var revet ut og den eneste jeg fant var en asiat. Det passet litt dårlig for klærne mine var så søte i utgangspunktet og med en asiat inne i dem ville det hele blitt litt for kawaii- altså litt for sukkersøtt. Da holdt Jan Thomas et speil opp foran meg og foreslo at jeg kunne jo bare være modell selv. Og jeg måtte jo bare si meg enig i at jeg var jo kjempepen, herregud. Men jeg innså at jeg kom nok ikke til å være så flink å posere så jeg slo det motvillig fra meg.

Derfra gikk drømmen over i noe med isbading og håndduker som skulle kvele meg og som jeg måtte dynke med dusjslangen, og gud vet, så jeg vet ikke helt hvordan det gikk med meg i konkurransen, men jeg imponerte iallefall både ung og gammel med min uforferdete isbading.