fremdrift, takk

Det der gjøre-giret lar vente på seg og det er fortsatt handlingslammelsen som regjerer. Jeg har satt opp en liste for at det skal virke mer overkommelig, og den er bare på ca 7 punkter, men hvert enkelt punkt....er....skal vi si, altså, punkt én heter "orge m kirkenes" og deri ligger det ganske mange ting som må ordnes.

Jeg vet ikke helt hva jeg venter på, faktisk.

Men symaskinen virker! Den er litt hard, den liksom slår nåla nedi, og jeg venter halvveis at den plustelig skal finne frem hoppestaven og begynne å sprette veggimellom rundt i leiligheta, men den er jo gammel og hoppestavfølelsen var sikkert idealet den gangen den ble laget.
Bernina. Varer evig.

Ja, en ting til, stilet til Rette Vedkommende:
Om det ikke er for mye bry vil jeg fra nå av heller overhodet ikke komme på noe smart å si, enn å komme på en knallreplikk fire år etter. Altså, jeg foretrekker ingen replikk. Uansett tidsspenn egentlig. (Men fire år er i overkant, kan jeg få påpeke det?) Mvh.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...