Jeg har ikke helt kontroll. Det er plagsomt. Jeg har allid hatt en slags tilkjempet kontroll, den typen man tviholder på fordi man vet at om man ser en annen vei ett sekund kommer den til å gli ut av fingrene og ta seg en tur ut på heisatur i verden. Dette er nok et resultat av å være blandingsbarn av Regnskapsfører og Presenil. Jeg slekter kanskje mest på Presenil i ordenssans, men har levd med konsekvensene av den type tidsoppfatning gjennom hele oppveksten, og kjemper for å være mer som Regnskapsfører. Avogtil glipper det. Jeg mener, det holder ganske bra til vanlig, jeg er ordentelig og pålitelig som person altså, men så glipper det og jeg ønsker meg en assistent mest av alt i hele verden.
Og det glipper liksom i kladeiser, plutselig går flyet dagen før jeg trodde og jeg glemmer å hente folk på Hurtigruta og har ikke levert skattekort og skulle ha vært på foredrag i Pasvik og mamma hadde bursdag i går. Da får jeg helt sorgpanikk. Det er jo ikke sånn jeg er!
Nå for eksempel er det en HEL DEL her på skolen som bare har gått meg rekkehus forbi, mens alle andre i klassen løper rundt og er orienterte og Deltar på Ting. Og om nettene drømmer jeg at jeg har glemt alle mattetimene hittil i år men jeg har muligens en mattebok på Hesseng og står jeg ikke i fare for å måtte gå opp til eksamen i matematikk?
Kanskje det hjelper å begynne å bruke filofaxen min. Jeg skriver aldri ned noe som helst, jeg bare husker det i hodet og vanligvis holder det helt fint, men når det ikke gjør det, blir det skred.
Og "bruke" betyr BÅDE å skrive ting ned men også å lese i den en gang i blant, for det siste punktet er jo det som vanligvis skjærer seg. Men et hjelper liksom ikke å skrive ned ting jeg skulle ha deltatt på før jul!
Huff. Hvorfor er jeg den eneste på klasserommet nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar