En (av de mange) (når jeg gikk på barneskolen fikk jeg endel kjeft fordi jeg brukte for mye parenteser og effekter i teksten, og her er jeg igang igjen, på andre ordet) fine tingene på vårfesten til sameforeningen, bortsett fra at det var kjempegøy hele tiden, var at alle de svenske samene slo over til nordnorsk når de snakka med meg. Nordnorsk er vel kanskje en slags oslomål innenfor det samiske, når man ikke prater samisk mener jeg, og det er det jo ikke så mange som man skulle ønske som gjør. Da blir det fellesskandinavisk, og her er malen nordnorsk siden de fleste av oss nå engang kommer nordfra.
Så enkelt for meg da! Endelig gjør man seg forstått!
Av en eller annen grunn mente de at jeg snakket svensk til dem, og det gjorde jeg for en gangs skyld overhodet ikke, for de snakket jo hjemmemål til meg så hvorfor skulle jeg også skifte bane, det hadde jo blitt helt fjernt, men når jeg tenker meg om var det mest sørsamer som kom med denne uttalelsen og de er vel vant til å forholde seg tiil trøndersk som fellesskandinavisk når de krysser grensa, så kirkenesisk må jo fortone seg som flytende svensk for dem.
Tenker jeg.
7 kommentarer:
Folk flest som jeg treffer på byen tror enten at jeg er fra sørlandet eller fra Sverige. jeg har tolket det dithen at a) de er fulle eller b) de har usedvanlig dårlig karakter i dialektlære på skolen. Jeg ser jo nå at jeg kanskje skal innse at jeg snakket et slags svenskt sørlandsk...?
du har jo snakket litt om det før, din hjemmelagede dialekt---men sørlendinger har jo myke Rrer, så da må du jo virkelig ha vært inne å mekka.
Niks myke rrrrr`a her, men æ har generelt ganske myke konsonanta, for æ lik vokalan bedre :)
Tillater meg å blande meg i denne diskursen all den tid den foregår i full(?)offentlighet og jeg mener meg å ha førsthånds hørsels-opplysning siden jeg mine egen ører har hørt frk. Tenkerbell dialektiske utskeielser. Jeg finner det merkelig at svensker skal få skylden for å ha påvirket henne. Heller ikke kan jeg ane spor av sørlenning, selv med fraværende rrr og allmen mumling. Men det som virkelig er interessant, er at etter de først gangene jeg stiftet bekjentskap med kvinnemennesket, sang det inni hodet mitt.. en slik opp og ned toneart tilsvarende et sprang på en hel toneskala. Fascinerende nok gikk ikke intonasjonen opp der jeg forventet det av en god langtpokkerinord-boer, men like gjerne i hytt og spann. (min subjektive opplevelse)
Forøvring har jeg seriøst lyst å lære meg samisk, og ringte et kontor jeg ikke husker navnet på i farten men det var lite hjelp å få. Gode (og gjerne dårlige) råd mottas med takk.
ja nå husker jeg jo ikke hvor du bor, men sameforeninga på samenes Hus i Oslo kjører Davvin-kursene.
småøving kan man gjøre her:
http://oahpa.uit.no/oahpa/leksa/
og da kan man jo lære seg noen gloser iallefall, på en artig måte
og her:
http://www4.ur.se/gulahalan/
den er veldig fin synes jeg.
Jeg tror vi får skylde på promillen til forsvenkelsestilhørerne og ikke på frk tenkerbell.
Wow takk!! Artilarti som vi sier her i huset. Fascinerende ting at jeg sitter her på 17. mai og prøver meg på samiske ord, -i Østfold. Jeg bestiller time hos terapeuten min i morgen...
Samisk er vakkert! Selv kikker jeg på russisk-kurs, og antar med det at når jeg blir pensjonist kan jeg reise med den transibirske jernbanen og imponere!
Enn så lenge må æ likevel klar mæ med hjemmelaga nording-dialekt, og takke i den forbindelse for at æ e erklært ikke-sørlandsk :)
Legg inn en kommentar