I går var jeg ute og spiste med en venninne. Jeg har i det siste hatt veldig lite tro på designens framtid og min framtid innenfor design (verden er liksom ikke klar for meg) og planen var at hun skulle muntre meg opp og få meg til å få tilbake troen, for hun jobber innenfor samme felt som meg og er kjempeflink og lager ordentlige fine ting som jeg heier på og er takknemlig for at finnes.
Det endte med at hun også skal slutte som designer.
Men pizzaen var god.
Min venninne er den svensken i verden som skjønner minst norsk. Hun skal ha for forsøket, men i går ga vi opp. Eller, hun ga opp, jeg skjønner jo hva jeg sier. Og hva hun sier, men til slutt ba hun meg snakke engelsk. Det må nok ha blitt oppfattet som litt pussig av servitørene. At vi begge så åpenbart skjønte hva de sa når vi snakket med dem og de snakket med oss på svensk, men at vi snakket engelsk sammen. Jaja.
Litt pussig får man vel gå med på å fremstå for kommunikasjonens skyld.
3 kommentarer:
Vel, da ble vel servitøren underholdt med å gruble....?
Jeg måtte forleden redgjøre for to fransk-belgiere. De syntes jo det var rart at jeg, en svenske og en danske kunne snakke sammen som vi gjorde. Og det er jo litt pussig at vi forstår svensk så godt, for mange mange ord er ulike...
Og så lurte de belgierne på om hvordan dette var, hadde ikke de tre landene hatt felles konge osv....Ja, man møter stadig utfordringer i hverdagen. For når hadde vi egentlig svensk konge og når dansk? Men noen felles norsk konge, nei det har vi ikke hatt. Og så fant vi oljen..
Litt feil utfall av ditt møte da, feilslått plan. Kan forestille meg det er et yrke man kan miste motet i, stange hodet i veggen osv. har du nok passion, så står du på!!
Håper motivasjonen kommer tilbake. Det er vel slik hos de fleste at det butter litt innimellom, men i kreative yrker så må det jo være litt ekstra slikt.
Dette med språk er vanskelig. Selv har jeg i det siste fått inn en del engelsktalende venner og bekjente. De fleste av de snakker tålelig bra norsk så når det introduseres nye norske til gjengen så går det på norsk en halvtime. Så begynner folk å knote og til sist så snakker vi alle engelsk.
Selv skriver jeg nå meldinger både på norsk og på engelsk til samme person og gjerne også innad i samme melding. Prøver å holde meg til hele setninger på samme språk, men det er jammen ikke lett det heller alltid.
Kan også fortelle at en bekjent flyttet til danmark i fjor og kom igjen med nedslående nyheter om at de fremdeles ikke skjønner hva vi sier... Kan ikke skjønne det... det er jo DE som snakker vanskelig! ;)
Hmm, dette ble langt. Ha god helg! :D
I klassen min går det rimelig greit, jeg har gradvis tilvent dem både norsk og nordnorsk, dåkker og æ og koffer går bedre og bedre, men jeg glemte meg og skjøt avgårde et Kor ho va forn? (korrovaforn) i går og den gikk hverken hjem eller igjennom. Min venninde derimot skjønner ikke det enkleste jeg, eller det gjør hun, men jeg tror ikke hun har vært særlig eksponert for norskinger i oppvksten.
Når det gjelder design er problemet at jeg har et veldig åpent syn på design og hva jeg kan gjøre innenfor designfeltet, men de fleste rundt meg synes at design skal være masseproduksjon og salg. Med en gang man begynner å diskutere design på den måten begynner jeg å kjede meg enormt.
Legg inn en kommentar