grrr

I dag er prosjektrommet studentfritt. Endelig. Bortsett fra meg, jeg er jo student.

Jeg studerer altså design, for den som ikke har fått med seg det. Da presenteres man både i person og av omtale for mange designere og arkitekter. En designer er en mann, som har et navn. Han kan også være kvinne, og da presenteres vedkommende alltid som "en kvinnelig designer!". Om det er en arkitekt det er snakk om, presenteres vedkommende gjerne som "en kvinnelig arkitekt jeg har glemt navnet på".

Jeg tok dette opp i klassen en dag, hvordan vi kun presenteres for menn, og svaret jeg fikk var Men det finnes jo nesten ingen kvinnelige designere! Og da blir jo jeg rasende på entotre, for det er jo bare å se rundt seg, vi er en klasse på fjorten stykker med tre gutter i, sånn er det på alle trinn og sånn har det vært i flere tiår, klart det finnes kvinnelige designere! Og hvor er de?! Sa jeg. Nei, de er hjemme og får barn, var svaret. Fra mine medstudenter.
Gud hjelpe meg. Ja, ikke er det noe rart heller, synes jeg, og skolen med sin jamnsteldshetspolitik får faen skylde seg selv og gubbveldet sitt når de oppdrar fok til denne type tenkning.