Nordinger og finvær

Jeg vet ikke om jeg snakker for oss alle, men for en ekstremnording som meg er finvær litt slitsomt.
Det er jo nesten aldri fint vær der jeg kommer fra. Eller jo, det er jo det, men de dagene faller ikke så ofte til sommeren. Skjønt! Jeg mener jo bestemt å huske at da jeg var barn, var det som var så fint med sommeren nettopp det at man ikke trengte å ta på seg noe mer klær når man skulle ut, man bare heiv på seg skoene så var man klar!
Sånn har det ikke vært på en stund, det er sommerlua og tynnvotter og soommer i Noooord! år etter år.
Også de to somrene da det har vært "kaldt" i resten av landet og fint i nord. Nord inkluderer ikke Øst-Finnmark i nevnte tilfeller, bare så det er sagt. Det var faktisk jævlig irriterende. Etter en sommer i to til fire grader og sur vind fra alle retninger, kommer jeg tilbake til Bergen, og de syter over været. Det har regnet. Det har vært kaldt. De har nesten ikke fått badet. Nesten ikke fått grillet. Bare et par turer ut med båten, og alt det styret med å sette den ut. Og nesten ikke fått farge heller. HÆ?!
LA MEG FÅ FORTELLE DEG OM DÅRLIG VÆR!

Nå skulle jo dette innlegget handle om finvær, men jeg skrev meg litt bort her. Her jeg er nå er det fint vær for tiden. Altså skikkelig fint vær, the Stig i shorts og jeg i sommerkjole (og selvsagt jakke og dongeribukser, men jeg måtte snike meg bak et busskur og ta dem av til slutt) og varmt varmt og sol sol.
Jeg vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til det. Ett er jo sikkert og det er at man må jo nyte det, benytte seg av det, være ute i finværet, det finnes ikke en nording som har mot til å sitte inne når sola plutselig skinner og det er kjolevær.
Men det blir jo litt...ikke kjedelig, men hva skal man liksom gjøre der ute? Vi har jo ikke hage, og man kan jo ikke stå bare rett opp og ned på veien og stirre på hverandre.
Så vi går. En tur. Så lenge været holder seg liksom.
Og det gjør det jo.
Etter en to-tre timers turgåing blir man litt sliten. Så man går inn. (Under tvil)
Men der ute fortsetter jo finværet, så man hiver i seg ei brødskive og går ut igjen. En tur til. Noen timer. På et tidspunkt forøker man å slå ned tempoet til rolig spasering, men det ligger ikke for kroppen, så det blir rask gange, det er jo sånn man går.

Nå sitter vi inne igjen. Solen skinner fortsatt, og det gjør den dårlige samvittigheten også.
Hva skal man inne etter når solen skinner? Ut, ut, ut!
Hjelp!

Jeg håper vi får et par dager med vanlig vær nå sånn at jeg kan slappe litt av. Jeg har riktignok ganske mange sommerkjoler, før omtalt, som skal rulleres i løpet av en sommer, men det er ingen fare, der er jeg også nording og hiver på meg iallefall to forskjellige i løpet av en dag for å rekke å komme gjennom dem alle.

2 kommentarer:

Tenkerbell sa...

Det e akkurat det som e så vanskelig, for vi har da blitt opplært til gangs i at vi må vær ute når det e finvær... Men så må man jo jobbe, å det gjør man inne, å så hende det at man må vaske litt å det e jo inne, å så innså æ etter et par-tre år her i søringland at man bare må slutt å vær ute hele tia når det e finvær, for det e det for mye her sørpå.

frk. Figenschou sa...

men refleksen sitter i kroppen!

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...