ny utsikt, lite innsikt

Jeg synes det er så fryktelig kjedelig å gå til skolen. Siden skoleveien er helt lik hver dag og ikke har noen bro med torsk og flyndre under og jeg har høye underholdningskrav. Sånn er det uansett, om jeg må gå eller kjøre en vei mer enn ti ganger, og denne veien ikke er i nord, dauer jeg av kjedsomhet.
Men nå har jeg funnet en ny vei til skolen, og det for tredje gang! Forrige gang fant jeg en snarvei som det var mannen som fant, og nå har jeg funnet ut at jeg kan vase litt mellom et boligfelt på vei til skolen og det er stas. Nytt og stas. Hver dag møter jeg en mann på et hjørne som har hund, og det er aldri samme mannen og samme hunden. "Hver gang" er to ganger, som er så mange ganger som jeg har gått den nye veien.

Nå sitter jeg på klasserommet og har forregnet meg. Jeg har ikke det samme kurset som de andre, og trodde de skulle ha møte en annen plass, men nå har de masse veiledning overalt rundt ørene mine og jeg er ingen superkonsntratør og strever litt for jeg skal ha presentasjon snart. (Og sitter her og blogger. Og ser på feisbukk. Og feisbukk har forundret meg litt i det siste, ikke feisbukk, men innblikket det gir meg i folks liv, kaka går foreløpig til "Føder enda!" men også en kommentar som etterfølger en sak der russen har tapet fast noens barn og slått ut en tann ungen og folk er rasende på denne russen, og den første mannen som kommenterer skriver Stakkars russen som får en flokk med premenstruelle husmødre etter seg! så kake til ham også for å tørre å være åpent idiot i offentlig fora) og jeg vet ikke engang hvor jeg skal presentere (parentesen sluttet for en tid siden) så jeg vet ikke om jeg skal bruke tavle eller prosjektør eller papir og heller ikke hvor lang tid jeg får bruke, ryktet sier ca fem minutter, og en sluttpresentasjon fra femukersarbeid på fem minutter, da føles det egentlig ikke som noe vits i det hele tatt, eller jo, det føles som en vits. Og da gjør det ikke noe at jeg ikke klarer å presentere meg. Unnskyld, jeg mente konsentrere.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...