Overraskelse! Neida!

Jeg har problemer med tog. Og jeg har skrevet om det før.
Når jeg reiser med tog reiser jeg enten med komfortbillett for å få strøm til datamaskinen (jeg er ikke så opptatt av beinplass, egentlig fører ekstra beinplass bare til at jeg siger ned på gulvet) eller som i Sverige, med plassbillett, jeg hater å bli jaget rundt fra plass til plass, jeg vil sitte i ro og ha min egen plass.
Så de pengene legger jeg i.
Og jeg har fått sete i skistativ, i vogner som blir stående igjen på stasjonen, i vogner som ikke eksisterer, i sete 2 når vognen begynner på 3, eller som i tur-retur oslo-sthlm denne gangen: sete 63 i en vogn som gikk til 53 på turen bort og i et avisstativ på veien tilbake.
Jeg er så møkke lei. Da jeg så avisstativet som sto der sete 37 skulle stått, resignerte jeg bare like gjerne først som sist.

Og konduktøren sier alltid "jamen dette tar vi med et smil!" og får jeg bare påpeke hvor mye lettere det er for ham/henne å ta dette med et smil enn for meg som skal løpe etter toget gjennom opptil flere land?

Og hvor underlig er det ikke at dette alltid hender? Hender det deg noengang? Unnskyld, jeg mener, hender det deg hver eneste jævla gang?
SJ og NSB må ha et lite svart merke ved navnet mitt og kose seg godt.