Jeg har nevnt at jeg skal skrive bok?
Det er en langsiktig plan, og har vært det så langt sikten går tilbake også.
Det skal være en barnebok, og syftet med hele prosjektet er å plante en nasjonal myte i den norske befolkning. Båret fram av den oppvoksende slekt.
En sånn ting som alle tror, til noen tenker seg om, og sier, "nei, vent, det kan jo ikke stemme at sennep egentlig er et biprodukt fra malingsindustrien!" Eller noe. Noe, nemlig, og det er det som er problemet.
Det er ikke så lett å finne på en nasjonal myte som er så plausibel at alle unger kjøper den, men så sær at ikke foreldrene (som leser barenbøkene høyt for de små) føler noe som helst slags behov for å korrigere, for dette er jo helt åpenbart oppspinn akkurat som resten av boka.
Det er dermed litt viktig at myten ikke er hovedhistorien i fortellingen. Den skal snikes inn som et lite, men signifikant, bispor.
I går kom jeg kanskje på en myte. (eller the Stig gjorde det, det er jo han som er hjernen i familien.)
Jeg tror myten er at da Norge og Sverige skilte lag, ble det nedsatt en språkkomitte/kommite/kommitte (og det ordet må jeg jo lære å stave meg om boka skal handle, i sidespor, om den) som hadde som oppgave å skille språkene ad. Finne på ord som ikke betydde det samme på norsk og svensk, og forandre betydningen av andre ord i det ene eller det andre språket, sånn at det betydde det motsatte på norsk og på svensk. Lage et slags tullespråk mellom norsk og svensk som så ble sådd inn i de to språkene for å sikre to språklig, og dermed kulturelt og nasjonalt forskjellige nye nasjoner.
Nå må jeg bare finne på hovedhistorien, men det blir lett. Er planen. Den trenger bare å være akkurat så bra at boka blir en sånn knallsuksess at den blir lest av absolutt alle.
8 kommentarer:
Jeg forhåndsbestiller 20 stykk av den boka allerede
jeg har skrevet det ned.
Jeg foreslår at du spiller på ordet 'kjølen': Fra 1814 var det flatt og fint i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Men rundt århundreskiftet begynte noen aktive bønder på Hedemarken å spa opp en voldsom voll, som vokste seg større og større, lengre og lengre, til det endte opp som en langstrakt kjøl mellom landene. (Resten er dikting)
men det e ikke sikkert at onga nord for røros ane ka den der "kjølen" e, å da kommer dæm ikke til å huske det. Sverige, derimot, har de fleste hørt om.
Æ skulle kommentere at ideen e knakanes god å at du kan legg tel (i en parentes) at ongan i Vardø slapp unna fenomenet slik at dæm snakke den reineste svorsken, men så har jo blogger skapt sæ helt idiot å æ har måtte installere Forefox som om mulig e enda dommere å alt blei bare rart! Men bok, ja, æ vil åsså kjøp, å les høyt tel alle ongan æ skal anskaffe mæ så snart dæm blir levert med lyddemper! (Sa finnmarkingen med ødelagt volumknapp å munndiarè)
Ongan sør for Røros vet det heller ikke. Mye av ideen ligger nettopp i å bygge opp myter og lekende historier om 'kjølen'. Onger liker å bli kjent med nye, rare ord.
Æ bare tænke at dæm kommer til å glæmme det om det ikke e nåt dæm forbinde med nåkka- men kanskje det e det som skal til!
Har du sett barnefilmen med Maj Britt Andersen der hun viser at man lager lomper ved å legge poteter utover og kjøre med en sånn rullemaskin over de som man bruker for å presse asfalten? Så viser de at man plukker mais fra trærne og får cornflakes av det. Dette trodde jeg i lang tid at var helt ekte. Så det er fult mulig :)
Legg inn en kommentar