nåh.

Øh, ja. Siden blogger er tilbake føler jeg at jeg også må skjerpe meg og lage et knallinnlegg. Men jeg tror jeg går og legger meg istedet.
En plass bak i hodet er det som om en historie skramler og vil løs, men jeg får ikke helt opprettet kontakt. Den kan enten handle om tannlegen, kjolekjøp, jakten på noen som kan åpne et glass med barnemat som ikke tilhører meg, søstersen, et foredrag om handlet om å veive med armene hvis det føltes naturlig, men sannsynligvis noe annet, da.

I morgen er det vårfest med Sameföreningen! Men først får jeg vel i logikkens navn legge meg og stå opp igjen.

Ingen kommentarer:

Alt man gjør, (alt man gjør feil,) alt man har.

Nå har jeg vært hjemme en uke. Det vil si, forrige mandag var jeg enda på rehab, men dette var siste dagen. Jeg vi si at suksessraten på alt...