Og så den dagen da

Svenskene har ikke søttenemai, eller jo, men bare i kalenderen. Nå er det ingen stor personlig sorg, men den andre norsken i klassen har et mer intenst forhold til nasjonaldagen enn meg, og hun synes det er litt trasig å være på skolen istedetfor å ha sjampanjefrokost og krølle håret. Hun har kjøpt ny strømpebukse og alt.
Så det har jeg på en måte lovt å være med på. Bortsett fra at sjampanjefrokosten falt ut. Men jeg krøller gjerne håret og et par strømpebukser skal jeg alltids klare å finne fram.
Så i dag har jeg pyntet meg. Mest for hennes skyld, ikke så mye for Norge sin skyld, det blir min tredje ufeira nasjonaldag på rad, men her sitter jeg, i rødt, hvitt og blått (men kommager på beina, for faen) og snart skal vi feire Norway Day med klassen. De må også krølle håret men det er lov å skippe strømpebuksene.

Hurra til alle da.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...