Og så den dagen da

Svenskene har ikke søttenemai, eller jo, men bare i kalenderen. Nå er det ingen stor personlig sorg, men den andre norsken i klassen har et mer intenst forhold til nasjonaldagen enn meg, og hun synes det er litt trasig å være på skolen istedetfor å ha sjampanjefrokost og krølle håret. Hun har kjøpt ny strømpebukse og alt.
Så det har jeg på en måte lovt å være med på. Bortsett fra at sjampanjefrokosten falt ut. Men jeg krøller gjerne håret og et par strømpebukser skal jeg alltids klare å finne fram.
Så i dag har jeg pyntet meg. Mest for hennes skyld, ikke så mye for Norge sin skyld, det blir min tredje ufeira nasjonaldag på rad, men her sitter jeg, i rødt, hvitt og blått (men kommager på beina, for faen) og snart skal vi feire Norway Day med klassen. De må også krølle håret men det er lov å skippe strømpebuksene.

Hurra til alle da.

Ingen kommentarer:

Alt man gjør, (alt man gjør feil,) alt man har.

Nå har jeg vært hjemme en uke. Det vil si, forrige mandag var jeg enda på rehab, men dette var siste dagen. Jeg vi si at suksessraten på alt...