frk. figenschou er sytten eller åtti

I går var jeg altså litt lattermild over at jeg ikke kan få vitnemål (som jeg jo sikkert kan, senere, når det som har skjært seg ikke er skåret lengre) og sur fordi jeg ikke kunne få kjøpe øl.
JA, man kan ta det som et kompliment, men i går ville jeg ikke ha komplimenter (og hva slags kompliment er det egentlig at man ser ut som en syttenåring? Når man er 34?!), jeg ville ha øl. Og det kunne jeg ikke få, for jeg hadde ikke med svensk førerkort eller hva det nå er de godtar, jeg hadde ikke med noe, for jeg hadde glemt pengboka på skolen og sto med en hundrings i hånda og fire kalde øl på feil side av kassa.
Argh!

Det er ikke så lenge siden jeg ble spurt om leg på Systemet (altså Polet) heller, men den gangen følte jeg meg egentlig mest gammel, for etter at jeg hadde betalt, utbrøt ungdommen i kassa oh SHIT! Burde jeg spurt deg om leg eller?
Nei, sa jeg og gikk.
Nei, jeg viste jo bankkortet mitt da. Men følte meg som en åttiåring. Ungdommen altså. Oh SHIT du liksom.

The Stig, som jo har passert førti, er mer bekymret. For om folk tror jeg er sytten, da tror de kanskje jeg er dattera hans, tenker han. Og det synes han ikke noe om.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...