Typisk, sier nå jeg da.

Jeg har vært på Studentkansliet og forsøkt å få ut vitnemålet mitt. Master på Konstfack, det er helt sant, lånekassen, jeg tuller ikke!

Det finnes overhodet ingen opplysninger på meg i systemet. Jeg dukker opp, som navn, men det er det.
Damen i kansliet syntes det var både forvirrende og skummelt.
"For du har vel gått her i et par år, eller hva?" sa hun. "Ja, det er det jeg gjerne vil ha et bevis på...." sa jeg. Og så sto vi der da, for ifølge systemet eksisterer jeg, men det er også alt. Ingen linje, intet program, ingen karakterer, ingen kurs, ingen opptaksdato.
Jeg er et spøkelse.

øppdeit: men legitimasjon når man skal kjøpe øl, ØL, i butikken, det skal dæm fanmæ ha! Sverige altså, ingenting som fungere! jesus GUD! 

5 kommentarer:

Anonym sa...

Ethvert anna menneske (mæ sjøl inkludert) hadde fått panikk, men du er antagelig så vant til dette med at du enten ikke eksisterer eller at de rett og slett velger å overse deg at dette bare er just another day. Jeg ler og ler :)

Nei, æ flire jo, for det hær e jo en finnmarksk blågg :)

frk. Figenschou sa...

æ syns nu det e litt sånn dær småarti. sællfølgelig eksistere æ ikke! det sku nu bare mangle!

A sa...

Imponerande det systemet på Konstfack. Imponerande på den skremmande måten.

Anonym sa...

Du står kanskje registrert med et anna f.nr. enn i Norge?

frk. Figenschou sa...

ja, men jeg kommer jo opp når man søker på navnet mitt, så jeg er i systemet, det er bare ikke noen opplysninger knyttet til navnet mitt.
Og de har begge personnumrene mine på kansliet.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...