I går var jeg og denhemmelighetsfullefotografen ute og vasa i byen.
Det var fint og blablabla, og på hjemveien satt vi oss ned utenfor et sted som egentlig ligger så nært oss at man kan gå hjem for å gå på do istedet om det er lang dokø. En utepils i stockholmsbyen, det er vel stas!
Bak oss satt det noen som var fulle. Det er jo sånt som skjer. De snakket om KÄRLEK. De var ikke helt enige om de var enige, men kanskje litt for fulle til å ta samtalen noe særlig lengre enn det. Registrerte jeg. Og avregistrerte, jeg hadde jo denhemmelightsflfotogrf ved mitt bord og han er hakket mer interessant enn ukjente fylliker.
Men så registerte jeg, litt vagt og i sidesynet, uten helt å registrere (hodet er jo på ferie osv) at folk som gikk forbi registrerte noe jeg ikke registrerte. Iallefall begynte folk å snu seg etter bordet bak meg idet de gikk forbi for så å stoppe bekymret og tilforlatelig noen meter bort.
Hva skjer?
Det som skjedde var egentlig bare det at folk ble bekymret fordi hun damen var så full. Og lurte på om de skulle gripe inn.
Ganske snart stoppet en dame på sykkel, la hånden sin på fru fylliks arm og sa vennlig "Nå går du hjem."
Og da gikk hun hjem. Og da løste de tilforlatelige&bekymrede konstellasjonene seg opp.
Jøss.
Så fint, og så eh, otippad, som de sier her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar