Likevel som før

Her kommer nok et innlegg som starter med Jeg sitter på skolen.
Javisst har det vært siste skoledag, men hvor er det ellers meningen jeg skal sitte? Og dessuten har jeg veiledning klokken halv to. (Javisst har det vært siste skoledag, men du vet, Konstfack.)
Og det er så stille og deilig på klassrommet. Jeg forsøker å komme på noe smart og fremtidsrettet å gjøre, men det jeg kommer på virker litt for uoverkommelig. Jaja, alt er en modningsprosess, og snakk om å kjede seg tilstrekkelig.

Skrev hun og gikk i stå. Man må nok aldri si "kjede seg" i en tekst, da går det galt.

Planen fremover er å bære hjem adskillige ikeabagger med plank, så jeg har noe å jobbe med framover. De skal enten ligge i badekaret, (vi har jo to bad,) eller under senga. (der er det ingen som oppholder seg særlig mye.) Og så må jeg finne et sted der jeg kan arbeide framover. (som ikke er i badekaret eller under senga, dette var tenkt midlertidig.)
Og så er det bare å vente på at noen skal banke på den døra jeg sitter bak og si at de elsker arbeidene mine og værsågod, her har du penger så du kan jobbe videre.


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...