Jeg begynner å bli ganske sliten i hakelappen, men det tar vel litt tid før jeg ser noen forskjell.
I morgen skal jeg se på et rom i sentrum.
Om jeg tar det og får det, må jeg likevel betale leien her i Siltamæki.
Jeg måtte jo plutselig skrive under på at jeg skulle betale husleie ut mai, da jeg hentet nøklene,
og ikke som jeg hadde fått brev om, med en måneds oppsigelsestid.
Men to billige husleier er bare et par hundre kroner mer enn hva jeg betalte i Bergen. Og dessuten, om jentene her i leiligheta flytter ut før meg, taper jeg nok depositumet, for de vasker nok neppe.
Så det går vel opp i opp. Aberet blir om det er internett da.
Jeg har lyst å bo i sentrum.
I dag ringte det et arkitektkontor fra Turkku og lurte på om jeg kunne være med til Vadsø og oversette fra norsk til engelsk, siden jeg både snakker arkitekt og norsk. Det hadde jo vært en fin opplevelse og mulighet, men det ville vært akkurat når Morten kommer hit...og konservativ som jeg er, setter jeg Familien foran Karrieren.
I Finland har de sixpack, men det går mest i tolvpack, og den kaller de en dachs.
Tro om det er et tegn på hjemlengsel når man drar inn til byen og kjøper seg en bok man vet man har lest og har hjemme en plass?
Jeg skulle bestille en el-fele, hvor blir den av?
Kommer finsken min noen gang forbi nordkalottstadiet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar