Siden jeg flyttet inn i Peltokyläntie er jeg den eneste som har kjöpt dopapir.
Det knekker meg jo ikke akkurat ökonomisk, men hvorfor skal jeg väre den eneste som kjöper dopapir? Så nå er det utmattelseskrig. Dey er tomt igjen, jeg har ikke kjöpt nytt, og det har ingen andre heller. Men jeg har to ruller i skapet mitt og vet hvor jeg kan kjöpe mer.
Det eneste problemet er at det vil jo bli litt pinlig å bli ferska med en privat rull på vei fra do, om så skulle hende. Jeg sniker meg fort og sidelengs til og fra badet nå, og håper på å vinne utmattelseskrigen.
Men i går kveld pakka hun ene jeg bor med en liten ransel, og dro til söstra si...så det kan väre hun vinner.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
4 kommentarer:
Noe så irriterende! Som sunnmøring har jeg full forståelse for at du vil vinne denne utmattelseskrigen -hvorfor skal du spandere dine penger på at andre skal ha en behagelig do-opplevelse?
Tips: I stedet for å dra med deg hele rullen hver gang du skal på do, og dermed må snike deg sidelengs for å skjule den, så ta av en passe mengde med papir, som du med letthet kan putte i bukselomma uten at det synes. Stå på - ikke gi deg! Hehe.
Jeg har også full forståelse med deg frkfig, for der jeg arbeider er det nemlig bare jeg som kjøper dopapir. Alle andre tørker seg på min nåde! Det er en triumf som er ubetalelig!
Ja nå kom jeg akkurat hjem, og fortsatt ikke noe dopapir.
Jeg er den kjipe nordmannen som ikke kjøper dopapir.
Det der høres fryktelig kjent ut. Hva gjør de andre uten dopapir, da, har de også et hemmelig lager? Eller tørker de seg på marimekko-duker? Jeg venter spent på fortsettelsen...
Legg inn en kommentar