Fuglene løper rundt i trærne og kvitrer for tiden. I morgest slo det meg at jeg aner faktisk ikke hvilken fuggel som sier hva. Og så slo det meg også at jeg kan faktisk ikke navnet på nesten en eneste titting. Jeg kan bare de store og tydelige, som sjura og kråka, og så kan jeg endel måser, svartbak, gråmås, hettemås, havhest og den lille gale, terna. Men av de små kan jeg bare ...dompapp. Og sidensvans. Og linerle. Og den har jeg kanskje lest om i en bok.
Jeg har alltid regnet meg som nærmere naturen enn den jevne amerikaner, men det har nok bare vært innbilning. Hvordan høres en sånn gul titting ut? Aner ikke.
Jeg er nok ikke alene om manglende kunskaper om fuglebrettet. Det forekommer meg at om hele foreldregenerasjonen plutselig døde ut, måtte vi nok funnet på nye navn til alle tittingene. Og vi ville sannsynligvis kalt dem ting som rødfuggel og gulfuggel og vippefuggel, og ikke ant hvem som sa hva.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar