joda

Når jeg klarer å kvele tendensen til å tenke på engelsk, hender det stadig oftere at jeg tenker på bokmål istedet. Kjempegreier.

Ikke fordi, som tante Hild sa det, jeg har reist til Amerika for å lære å snakke trønder, men sannsynligvis fordi den eneste jeg snakker norsk med for tiden er bloggen.
Men 5 april kommer jeg til Kirkenes! Noen som vil være med å ta en kaffe? Jeg har termos.

Nede i sentrum er det to gamle damer som er gatemusikanter. De er vel sånn 60-70. Av en eller annen grunn innbiller jeg meg at de er sigøynere, men de kler seg ikke som de finske sigøynerne, med kort puffermet pelsjakke og fløyelsskjørt med krinoliner under, de går i bukser og store vinterjakker. Hun ene spiller saksofon, og hun andre komper på tamburin. Hun på saksofonen er ikke så verst, hun har veldig fin tone, men hun på tamburin altså. Hun sakker noe enormt.
Jeg tror kanskje de er søsken, og hun med tamburinen er den håpløse søstera som ikke engang var musikalsk, så det ga henne tamburinen og tenkte at det måtte hun iallefall klare.
Jeg tror hun på saksofonen er rasende over å måtte drasse på den umusikalske lillesøstra som sakker og sakker og sakker, til In the Mood har 30 slag i sekundet.

Vel, det var en digresjon. Tilbake til starten. Noen sier de ikke tenker med ord, mens jeg mer eller mindre tenker i hele setninger.
Hvordan er det med dere andre?

6 kommentarer:

Einar sa...

niks kirkenes, men vi holder hus i oslo osv. si ifra dersom du kommer innom.

Anonym sa...

Femteapril er skjærtorsdag, og ingen som selger kaffe har åpent da, så det må nok bli fra termosen din. Skal vi si Vardenhytta kl.13.00?

frk. Figenschou sa...

Holder hardt med flyet.

ringringring sa...

Jeg tror jeg tenker i hele setninger, som oftest. Noen ganger har jeg ord på hjernen, men det teller vel ikke som å tenke, egentlig. Forrige uke hadde jeg Rainer Maria Rilke på hjernen.

frk. Figenschou sa...

jeg og får ord på hjernen.
Eller setninger uten mening.
Snakker du også med deg selv?

ringringring sa...

jeg snakker med meg selv, men ikke høyt, heldigvis. ja, og jeg og får både ord og setninger uten mening på hjernen. det veksler mellom sanger og ord/setninger, og begge deler er like unyttig.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...