Når man prøver å gå i gatene blir man stadig motgått av folk som prøver å gi deg flyeren sin. Det er jo ikke noe vits å gi den til MEG,
jeg snakker jo ikke finsk. Avogtil vil de gi deg en ballong. Det har jeg heller ikke lyst på.
Det er nemlig valg snart, og selv om jeg ikke skjønner helt i hvilke former det foregår,
skjønner jeg at det er derfor de vil pådytte meg trykt informasjon.
Men i dag har folk rundt meg drevet og bært på roser og kaker,
og jeg har ikke møtt noen som vil pådytte meg hverken blomst eller sånn liten eske på snor som jeg regner med det er en kake i.
Bare flyers.
Kake kunne jeg godt tatt i mot, men kanskje ikke sånn rose. Det er noe litt trasig med enslige roser.
Men så. Gikk det opp for meg. At det er jo kvinnedagen i dag. Og det er mennene som bærer på blomster og kaker som de skal gi til fruene og frøknene sine.
Sånn går det når man ikke lengre forstår hva som står i avisen.
Det var nok okso litt fordi jeg hadde bestemt meg for at det skulle være samefolkets dag i dag også, at jeg ikke kunne se for meg at det kunne være noen annen offentlig dag som var i gang.
Ja ja.
Det er da sinnsykt så rart Blogger insisterer på å dele opp setningene da. Hva kommer det av?
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lakka hullu (multebærgalskapen)
I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, so...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar