Hva var nå det for noe?

I dag kom jeg til å tenke på en gang da jeg var liten og vi skulle på ferie til Sverige.
Jeg fikk 250 kroner av onkel Kjell til å kjøpe meg noe for, jeg skulle få bestemme selv hva jeg ville ha, og 250 kroner var enormt mye penger. Så mye penger at jeg fikk ikke bestemme helt selv, pappa skulle godkjenne innkjøpet. Og jeg sparte og jeg sparte på de pengene, sånn at jeg fortsatt skulle ha dem når jeg fant det jeg ville ha.
Jeg kjøpte meg en tennisrekkert.
Plutselig i dag slo det meg:
Hvorfor i all verden gjorde jeg nå det da??
Ikke kjente jeg noen som spilte tennis, ikke visste jeg av noen tennisbane, ikke kjente jeg noen som hadde lyst å spille tennis. Jeg kan ikke huske å ha hatt noen småpikedrøm om å bli tennisspiller heller.
Pappa lagde en tennisball med strikk på til meg, og en tung sak med bøyle på som jeg kunne binde strikken fast i, så sto jeg ute på gata utfor huset og slo til meg selv.
Jeg kan ikke si jeg husker det som kjempegøy.