Frank Ole banket på vinduet i går, han trengte å låne et strykejern.
Og strykejern har vi, vi er litt uenige om hvem som egentlig eier det, siden vi har nesten likedanne og det ene har forsvunnet, men jeg tror faktisk m har rett og at dette er hans strykejern. Alle som ser dette (eller det andre) strykejernet utbryter "oi! Går det der på strøm!" og ja det er gammelt, men det virker helt fint, ikke stryker vi så mye heller.
Men Frank trengte å stryke kvitskjorta samme kveld, han skulle flys ut på kickoff med jobben, og måtte se presentabel ut, så jeg lånte villig vekk ut strykejern.
Da Morten senere på natten kom hjem fra utlandet, fortalte jeg ham at jeg hadde lånt bort strykejernet vårt litt, og han spør da: "mener du det strykejernet jeg bruker til å voksimpregnere turklærne mine med?"
Jaja. Frank Ole trenger iallefall ikke være redd for å bli våt om noen søler øl på ham.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar