I dag måtte jeg ut i byen for å klage på noen sko.
Jeg har jo fortalt om da jeg kjøpte sko på Walkabout,eller Lille Vinkel skobutikk, eller hva de nå engang måtte vingle seg til å hete, og skulle få skokrem på kjøpet siden skoene var så stygge på tuppen? Vel, så måtte jeg hjem å hente mitt hjemglemte betalingskort, og mens jeg var hjemme tok de skokremen ut av posen igjen.
De skoene. Bare trøbbel. De har sånne trykknapper på siden, fryktelig fjonge og skinnende røde, og peise umulig å få opp. Virkelig. Hadde det ikke vært for at man ikke kan sove med skoene på, hadde jeg mange ganger bare gitt opp å få dem av. Knappene sitter så sinnsykt hardt i koppene at om jeg skal til folk jeg ikke kjenner så godt, tar jeg aldri de skoene. Så slipper jeg å ligge og spenne i veggene mens jeg banner hos fremmedfolk.
Men det var ikke egentlig derfor jeg gikk for å klage, jeg gikk fordi knappene, istedetfor å løsne fra koppene og åpne seg på vanlig måte, brekker tvert av. Så hardt sitter de.
Og jeg hadde øvd, på torpedosilje, og vurderte å dra hele historien med skokremen og alt, lest meg opp på hva forbrukerkjøpsloven sier om sko, og så var det bare heisann hoppsann vi leverer dem til skomakeren ikke noe problem.
Takk skal du faenmeg ha. Og hva skal jeg da gjøre med min oppbygde torpedo?
Sukk. Ingenting blir som man hadde tenkt.
Så jeg gikk innom Narvesen og kjøpte M og Rocky, nå skal jeg jo riktignok ut og fly i morgen og burde kanskje ventet, men det er ofte vanskelig å få ledd så høyt som man vil på fly, så jeg kjøpte dem med meg, og enda solen skinte, ba jeg av gammel bergensvane om plastpose, enda det var jo strengt tatt ikke nødvennlig og dårlig miljøpolitikk og dårlig samvittighet.
Men det løste seg. For rett for jeg kom hjem, når man har gått igjennom hullet i muren, gikk jeg forbi en fyr som plutselig KANK røyk plastposen hans og noe tungt gikk rett i asfalten og så sto han der med en hankesløs pose. Og det skjedde AKKURAT i det han var rett ved siden av meg så jeg sa "Oi!" og kanskje fordi jeg var så full av drivkraft som ikke hadde blitt brukt, sa jeg "Vil du ha posen min? jeg er nesten hjemme uansett" og han ble selvsagt litt satt ut så jeg bare tok ut bladene og ga ham posen og gikk. Jeg var jo liksom med fart. I drivet.
Men nå som jeg må pakke, er drivet borte. Det var litt dumt, for jeg kunne trengt det nå, men istedet kastet jeg det bort på ukjente. Jaja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar