Jeje

Det kan godt se ut til at jeg får meg verksted.
Jeg har iallefall vært og sett på et verkstedsfellesskap kun et kvarters gange fra der jeg bor, med gode muligheter for å se på torsk på veien, og avtalt å overta nøkler i neste uke, så dette blir stas.
Det føles litt som det går min vei nå.
Selv om et verksted med gode muligheter for å se på torsk på veien bort, hverken fører til anerkjennelse eller økonomi, det er nå så.
Men det fører til mer effektiv jobbing, og slutten på juleverkstedepoken, som ingen i min husholdning har satt pris på.

Overmåte fornøyd.

Det kan også være fordi jeg har vært syk siden jeg kom tilbake til Bergen, og i dag er første friskedagen, og hodet er euforisk over at underholdningen er skrudd på igjen og kroppen får være med ut og leke.
Jeg synes alltid hodet er så umulig når jeg er syk. Det skal absolutt underholdes, men jeg klarer hverken lese til det eller se på tv, og det er det helt umulig å få forklart det til hodet. Det bare spinner på inne i snørrskallen. Det er som et lite barn.
Men nå er både jeg, hodet og kroppen fornøyde og vel forlikte.
Og det én drøy metrisk uke til vi skal en snartur til Berlin!